Minnestund for de omkomne

Dempet stemning etter avdukelsen av minneplaketten.

Denne teksten dreier seg om en stygg trafikkulykke med barn involvert, så sarte sjeler er herved advart.

16. februar krasjet en trailer med en buss i et område nær Ramallah. Bussen var full av barnehagebarn i alderen 4-6 år fra flyktningleiren Shuafat, på dagstur til en park i området. Bussen veltet over på siden og tok umiddelbart fyr.

Forbipasserende stoppet bilene sine og forsøkte å hjelpe til med sine egne brannslukningsapparat. På grunn av mye regn, kunne andre fylle esker og bokser med regnvann og kaste over flammene. Noen tok seg etter hvert om bord på bussen, mens en lærerinne som hjalp barn ut av bussen, ikke overlevde. Seks barn døde og 39 ble skadet.

I går ble det avdekket et minnesmerke der ulykken skjedde, med guvernørene fra både Ramallah og Jerusalem til stede. Bilene som passerte senket farten, og mange hilste eller tutet.

Det var lagt ned en del blomster på stedet, mens vi i fjellveggen kunne se en plakat med bilde av de omkomne. Etter hvert ble en minneplakett avdekket.

– Hva skal vi gjøre for å komme oss videre?

Ulykkesstrekningen.

Den kvinnelige guvernøren i Ramallah, Leila Ghanem, holdt en tale der hun sendte sine tanker til de berørte familiene og den kvinnelige lærerinnen som gjorde en heroisk innsats for å redde barna og selv omkom.

Samtidig kritiserte Leila i sterke ordelag okkupasjonen med alle sine veisperringer/checkpoints m.m., som en direkte årsak til at det tok så lang tid før brannbil og medisinsk personell kom til ulykkesstedet.

Komite

Statsminister Salam Fayyad nedsatte 19. februar en komite som skulle undersøke hva som skjedde i forbindelse med ulykken. Vi venter fortsatt på svar, og lurer på følgende:

* Trailersjåføren skal ha vært i ferd med å foreta en forbikjøring da ulykken inntraff.

* Det skal ha vært svært mange barn om bord på bussen.

* Hvor lang tid det tok før brannbil og medisinsk personell kom til ulykkesstedet, og evt hvorfor det tok så lang tid.

Checkpoint med bosetningen Adam i bakgrunnen.

* Video og vitneutsagn kan fortelle om soldater som står og ser på og ikke løfter en finger (før bussen er nedbrent). Ulykken skjedde i område C, som er under israelsk kontroll.

* Hvorfor det ikke kom brannslukningshjelp fra bosetningen Adam (3500 bosettere), som ligger under to kilometer unna.

Det er vanskelig å si om noen av de sju omkomne kunne ha vært reddet om redningsarbeidet hadde foregått som det burde.

Familiene savner enkelte svar, men mest av alt savner de sine små barn.

Reklamer

Om Jan Briseid

Jeg vil i tre måneder, fra tidlig mars til juni, jobbe som solidaritetetsarbeider i Beit Ommar på Vestbredden. Her vil jeg sammen med den lokale organisasjonen PSP (Palestine Solidarity Project) og andre frivillige, jobbe for å dokumentere fra hverdagen her nede og være med på å bedre situasjonen på flere områder. Jeg vil bl.a. rapportere fra demonstrasjoner, arrestasjoner, planting av trær og ødeleggelsen av disse, fra staten Israels omfattende overgrep mot den palestinske befolkningen, men også fra hyggeligere arenaer som kulturen her nede og aktiviteter med barn og ungdom.
Dette innlegget ble publisert i Jan i Palestina (Beit Ommar) og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s