Sterke følelser i Betlehem

Fotball og religion

Når man kommer til et nytt land og har tenkt å bli en stund, får man et favorittlag. Man velger ikke. Mitt er Beit Ommar.

Palestinian Football Association består av to toppdivisjoner, en på Vestbredden og en på Gaza-stripen. Førstnevnte har eksistert siden 1977, men kun syv sesonger har blitt gjennomført siden det pga okkupasjonen og interne stridigheter i forbundet. Den har imidlertid blitt spilt uavbrutt siden 2008.

Beit Ommar spiller i andredivisjon, som består av tre avdelinger. Noen vil dermed hevde at dette er steg opp for en som holder med Lyn hjemme i fredsmeklernasjonen. Men jeg tror Beit Ommar skulle ha fått store problemer med Norges mest fremadstormende lag.

Spiller hjemme borte

Jeg hoppet inn i spillerbussen rett utenfor vakttårnet ved byporten, og ble hilst velkommen med mye hoiing. En nordmann i spillerbussen skapte mye munterhet.

Turen til Betlehem tok ikke mer enn drøye kvarteret, med peptalk fra visekapteinen og usedvanlig høyt volum på samtalene for øvrig.

Tribunen som tar 6000 stående tilskuere.

Beit Ommar har ikke egen hjemmebane, og spiller sine kamper i Betlehem, Hebron eller Dura stadion, drøye mila sørvest for Hebron. Alle lagene i avdelingen spiller faktisk kun på disse tre stadionene.

Al-Khader Stadion i Betlehem tar over 6000 tilskuere, med tribuner kun på den ene langsiden. Den ble åpnet så sent som i 2007, med støtte fra Portugal (skal ha kostet kun 2 millioner USD). Stadion i Beit Ommar er på blokka mi, Norge.

Vi fikk med oss de avsluttende og hendelsesrike minuttene av kampen før. Først et kraftfrispark fra 27 meter, som med noe mindre fart men betydelig større presisjon enn en Qassam-rakett, fant veien opp i vinkelen. Så rødt kort til samme lag, før en etter en av dem la seg ned med tilsynelatende men uforklarlige smerter, og rullet både hit og dit til sluttsignalet lød.

På den sikre siden.

Øverst på tribunen bak oss kunne jeg telle 19 politimenn, alle ikledd hjelm og store deler av arbeidsgarderoben.

Tre av dem var så greie å gå ned på matta og følge dommertrioen av banen etter at kampen var ferdig.

Etter en runde taktikkpreik i garderoben, malt i fargene rosa og lys lilla, fant jeg meg en plass på benken. På tribunen bak oss var det ikke mer enn 50-60 tilskuere, nærmest alle på vår halvdel av tribunen.

Her nede er det nemlig kun én liga som gjelder, og nærmere bestemt to lag; Barcelona og Real Madrid. Jeg får gjerne spørsmål om det, eller ”Messi, Ronaldo?”. Lett.

al-Khader mot Beit Ommar

Beit Ommar-supportere. Skal være usagt om disse fire fikk kastet sko etter seg.

Etter en kjedelig innledning på kampen, lå ballen plutselig i nota etter 13 minutter. Jeg vil bruke det noe rare uttrykket klabb og babb om det som skjedde i feltet, før Wahib fikk godtreff med høyrefoten, og ballen smatt inn ved borterste stolpe.

Det varmet, for allerede nå kjente jeg at jeg hadde kledd meg for dårlig til 2×45 minutter med halvtimes forsinkelse. Men mannen fra det kalde nord skulle få hjelp.

I det 35. minutt skjedde det noe nede ved det ene hjørneflagget utenfor synsfeltet til oss på benken. Dommeren måtte konferere med begge linjemenn, og jeg så på kroppsspråket til vår involverte spiller, den muntre visekapteinen, at her kunne det være slutt for i dag.

Han fikk det røde kortet, og dermed eksploderte decibelnivået.  Det kokte nesten over for noen av supporterne våre, og en i støtteapparatet vårt kastet den ene skoen sin i retning gjengen med de groveste kommentarene.

Jeg måtte smile i toukersskjegget, for her ble det skreket mellom spillere, spillere og trenere, trenere og supportere. Og jeg tenkte, noe kynisk; dette trengte kampen.

Det roet seg så ned, bare for å blusse opp igjen i det pausesignalet gikk. Denne gangen med utblåsninger innad i laget.

Digg med frakk. Fan til høyre.

Sterk andreomgang

I løpet av pausen hadde alle roet seg ned, men nå ventet 45 vanskelige minutter mot én mann mer.

Selv hadde jeg en bekymring mindre, for jeg hadde fått låne klær. Først jakka til Hamsa 13 år, som var akkurat større enn i trangeste laget. Så da pappa’n hans Ahmed fikk øye på meg, ristet han på hodet, og lånte bort sin egen frakk. Herlig service!

Beit Ommar holdt på å gjøre 2-0 rett før timen var passert, men minuttet senere fikk al-Khader frispark fra 20 meter. Det fant veien rett opp i nettaket, nærmest utagbart for keeper. Men gutta fra Betlehem, som ikke var i himmelen (kun en anelse på vei), kom rask ned på jorda igjen.

Beit Ommar har nettopp tatt ledelsen 2-1, med én mann mindre.

Kun to minutter senere fikk venstreback Maiser kjempeklem med venstrefoten, og ballen føk inn i nettmaskene nede ved høyre stolperot. Det resulterte i klynge foran oss og fansen.

Og det var Beit Ommar som skapte de store sjansene, noen av dem kolossale, utover i omgangen.

To minutter før full tid, etter at al-Khader hadde tømt forsvaret, scoret kaptein Maisal endelig alene med keeper. Dermed 3-1 og seier til Beit Ommar.

Kapteinen

Tre runder før slutt ligger Beit Ommar på andreplass. Men med seier i disse klatrer laget til topps på tabellen, og vil i så fall være klar for førstedivisjon!

Ti minutter senere satt vi alle i bussen igjen, med småfengende arabisk popmusikk på anlegget, konafa (en slags søt ostedessert) og brus med gelesmak.

Og en visekaptein tilbake i perlehumør.

Reklamer

Om Jan Briseid

Jeg vil i tre måneder, fra tidlig mars til juni, jobbe som solidaritetetsarbeider i Beit Ommar på Vestbredden. Her vil jeg sammen med den lokale organisasjonen PSP (Palestine Solidarity Project) og andre frivillige, jobbe for å dokumentere fra hverdagen her nede og være med på å bedre situasjonen på flere områder. Jeg vil bl.a. rapportere fra demonstrasjoner, arrestasjoner, planting av trær og ødeleggelsen av disse, fra staten Israels omfattende overgrep mot den palestinske befolkningen, men også fra hyggeligere arenaer som kulturen her nede og aktiviteter med barn og ungdom.
Dette innlegget ble publisert i Jan i Palestina (Beit Ommar) og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

5 svar til Sterke følelser i Betlehem

  1. nina sier:

    Spennende lesing!
    Har du tilfeldigvis oversikt over om det er noen kamper i ligaen på vestbredden i uke 18? Eller har du tips på hvem man kan kontakte for å finne ut når det er kamper?
    Hilsen Nina

    • Jan Briseid sier:

      Hei! Hjemmesiden til fotballforbundet her nede er kun på arabisk. Har etterlyst engelsk versjon på Facebook, men ingen har svart… Skal forhøre meg med noen fotballfolk jeg kjenner her. Svarer deg på gmailen din. Hvor har du forresten tenkt å reise?

  2. Kjempetorsken sier:

    Herlig lesing!
    Ingen Beit Ommar-spillere som kan krydre Lyns opprykkslag til høsten? Palestina kan jo plutselig være det nye Nigeria (rent fotballmessig 😉 )

    • Jan Briseid sier:

      Hehe. Kapteinen er bestemann og skal tilhøre landslagstroppen – i hvert fall en utvidet variant. Må se flere kamper før jeg kan veie ham opp mot Lyn-spissene. Skal se litt toppliga og, med blokk og penn.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s