30. mars 1976 ble seks palestinere skutt og drept og hundre skadet av soldater, i forbindelse med en demonstrasjon mot Israels tyveri av 60 000 mål jord i Galilea.
Hvert eneste år på denne dato har dette og den fortsatte stjelingen av jord blitt markert med demonstrasjoner over hele Vestbredden, på Gazastripen, og i år over 60 land, blant annet Norge.
Vi tok turen til Betlehem denne landdagen for å være med på demonstrasjonen ved checkpointet som leder inn mot Jerusalem. Der samlet det seg etter hvert noen hundre demonstranter, bestående av en palestinsk majoritet samt aktivister fra en rekke land.
Mot muren
Også 40 palestinske politimenn, til de grader malplassert, var på plass, og dannet en vegg mellom oss og muren 200 meter unna.
Jeg spurte øverstkommanerende om de ville slippe oss forbi. Han svarte ‘No English’, noe jeg tolket som vi får se hva som skjer.
Etter appeller og fredagsbønnen kl 13, brøt demonstrantene seg så gjennom veggen av politi. Jeg registrerte en viss motstand fra politiet, men ingen køller i sving, og demonstrantene stormet mot muren.
Flagget til topps
Det haglet med steiner mot vakttårnet. Det ble også kastet molotovcoctail, der to av dem startet en liten brann i tårnet, uten at vi skal dra sammenligningen med Kardemommeby for langt.
En spreking klatret opp til toppen av den sju meter høye muren og festet det palestinske flagget til stor jubel.
Jeg var noe overrasket over den manglende reaksjonen fra soldatene i Betlehem (som oppholdt seg på den andre siden av muren), men den kom i form av tåregass og lydbomber etter at vi hadde dratt.
En demonstrant ble alvorlig skadet etter å ha blitt truffet i ansiktet av en tåregasskanyle.
Det skjedde nemlig ting hjemme i Beit Ommar.
Demonstrantene hadde etter bønnen gått ned mot byens hovedinngang med vakttårnet, der det snart kom til konfrontasjon.
Ungdom brukte steinslynger, mens soldatene skjøt tåregass, lydbomber og kuler dekket av gummi, som ikke må forveksles med gummikuler. ‘Stillingskrigen’ var i gang.
Kl 14 stengte soldatene hovedinngangen til byen. Vi kjørte dermed til senteret vårt via en sidegate, den nå eneste farbare vei inn.
Smaken av tåregass
Fra taket fikk vi god oversikt over hva som foregikk. Etter hvert rettet soldatene tåregassgeværene også mot oss, der vi sto og speidet med våre enkle kameraer.
Det var ingen presisjonskyttere vi så i aksjon, men også blind høne kan finne korn, og vi måtte en tur innendørs for å hente igjen pusten. Jeg minner om Israels mantra:”We have the right to defend ourselves”.
Soldater tok seg inn i et hus og opp på taket for å forbedre stillingen, mens seks av dem stormet inn i et annet hus i jakten på steinkastere.
Noe senere kjørte sju militærjeeper inn i sentrum, der de ble møtt av nye runder med forventet steinkasting. Soldatene svarte med skyting, men etter kort tid trakk jeepene seg tilbake.
Det ble rapportert om tre skadede fra soldatenes kuler, men ingen alvorlige. En mann på 20 ble drept i Gaza, mens totaltallet på skadede passerte 300.