Marsjerte for et jødisk Jerusalem

Hundrevis av settlere syklet forbi oss på vei til Jerusalem.

Jerusalem Day er dagen da titusenvis av stort sett unge religiøse zionister marsjerer med flagg gjennom gatene i Jerusalem til gamlebyen og klagemuren.

Dette til minne om det de ser som gjenerobringen av byen i 1967.

Gårsdagen startet med at Israel stengte flere av byene på Vestbredden for at settlere skulle komme seg til Jerusalem uten å bli forstyrret av palestinere.

Her i Beit Ommar plasserte soldatene et par svære steiner ved grønnsaksmarkedet tidlig på morgenen for å hindre all utkjørsel der, mens hovedinngangen ble stengt senere på formiddagen. Selvsagt med tung tilstedeværelse av soldater, politi og militære kjøretøy.

Her kommer ingen bil verken inn eller ut.

Dermed kunne flere hundre settlere sykle uforstyrret på veien forbi oss, de fleste av dem med flagg på sykkelen.

Jeg filmet hele ’rittet’, og sammen med noen palestinske venner kom vi med oppmuntrende tilrop som ’Free, free Palestine’, ’Roll all the way to Israel and stay there’ og ’Give her a push, seems like she could need it’. Helt til fem politimenn kom ned til oss og bad oss om å holde oss på riktig side av veimerkingen…

Soldater jager bort journalister og ikke-jøder utenfor Damaskus Gate

Hett utenfor Damaskus Gate

Tre av oss tok turen til Jerusalem noen timer senere for å følge utviklingen der. Jeg hadde lest at de hadde fått tillatelse til å gå gjennom Sheikh Jarrah i Øst-Jerusalem, en bydel der flere palestinske familier har blitt kastet ut de siste årene.

Vi ruslet derfor umiddelbart ned dit da vi ankom byen, og tok først en kikk på husene settlere har stjålet. En av familiene kom hjem med barna sine mens vi sto der – mannen med gevær over skulderen.

Sjelden man ser en kar med både barnevogn og gevær.

Det skulle vise seg at tillatelsen til å marsjere her hadde blitt tilbakekalt i løpet av dagen. Noe som egentlig bare skulle mangle etter at noen hundre høyreekstreme i fjor skrek ’død over araberne’.

Det ble imidlertid holdt en minnemarkering der for falne soldater i seksdagerskrigen i ’67.

Dermed var det bare å bevege seg mot Damaskus Gate, inngangen til det muslimske kvarteret, der de marsjerende skulle inn.

Her var stemningen allerede noe het, og soldater dyttet vekk ikke-jøder fra området rett ovenfor inngangen. På den andre siden av gata tok fem enorme politihester med ryttere oppstilling foran en mindre gruppe demonstranter. Ved jevne mellomrom ble disse jaget oppover gata. I demokratiske Israel har ikke slike noen plass.

Zionist på rundt 20 med helstøpt amerikansk aksent, som kom i fare for å nevne palestinerne.

Overivrig zionist

Jeg tok bilder og kom i prat med flere av disse religiøse fundamentalistene. Noen av dem er helt umulig å snakke med da landet er hellig og tilhører dem, mens andre har ører som plukker opp ideen om ‘den andre’ og klarer å følge et resonnement basert på andre premisser enn de indoktrinerte.

En amerikansk gutt på rundt 20 år var veldig ivrig, litt i ivrigste laget, for plutselig snakket han om ’the Palestinians’.

– You said ’the Palestinians’, påpekte jeg, og han begynte å stamme.

– Well, uhm, I didn’t…

– Yes, you did, you said ’the Palestinians’.

– Ehm, I said Palestinians so that you’d understand. I was talking about the Arabs…

Disse religiøse zionistene nekter for eksistensen av palestinere og Palestina, selv om historien (og Bibelen) sier noe annet.

Ellers snakket de om hvor umulig det ville bli å forsvare seg om de trakk seg tilbake fra de okkuperte territoriene, hvor farlige araberne (palestinerne) er, om selvmordsbombere og raketter fra Gaza. Ja, det meste som viser hvor liten forståelse de har om hva som faktisk foregår her nede.

For en som har løpt foran okser i Pamplona i fylla, er det en smal sak å forholde seg til politihester i Jerusalem edru.

Politiet arresterte totalt fem demonstranter, og hver gang det skjedde ble stemningen ekstatisk blant de mange unge zionistene.

De skrek rasistiske uttrykk som ‘død over araberne’ og ‘Mouhammed er død’, og applauderte Baruch Goldstein, mannen som massakrerte 29 palestinere under bønn i Abraham-moskeen i 1994.

Ti av dem ble arrestert.

Tusener av marsjerende strømmet inn Damaskus Gate. De fortsatte gjennom det muslimske kvarteret, der de fleste butikkene i hovedgata hadde stengt, og frem til klagemuren der marsjen ble avsluttet med underholdning.

Tidligere på dagen ble åtte høyreekstreme jøder arrestert etter at de startet å be på Tempel Mount – muslimenes tredje mest hellige sted, der Al Aqsa-moskeen og Klippemoskeen ligger.

Tusenvis på vei inn Damaskus Gate og gjennom det muslimske kvarteret.

Mens statsminister Benjamin Netanyahu holdt en tale der han sa at ’Israel uten Jerusalem, er som en kropp uten hjerte. Vårt hjerte vil aldri bli delt igjen’.

Stikk i strid med hva folkeretten sier og hva verdenssamfunnet for øvrig mener.

Reklamer

Om Jan Briseid

Jeg vil i tre måneder, fra tidlig mars til juni, jobbe som solidaritetetsarbeider i Beit Ommar på Vestbredden. Her vil jeg sammen med den lokale organisasjonen PSP (Palestine Solidarity Project) og andre frivillige, jobbe for å dokumentere fra hverdagen her nede og være med på å bedre situasjonen på flere områder. Jeg vil bl.a. rapportere fra demonstrasjoner, arrestasjoner, planting av trær og ødeleggelsen av disse, fra staten Israels omfattende overgrep mot den palestinske befolkningen, men også fra hyggeligere arenaer som kulturen her nede og aktiviteter med barn og ungdom.
Dette innlegget ble publisert i Jan i Palestina (Beit Ommar) og merket med , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s