Palestina klare for finalen!

De palestinske spillerne med skjerf, som snart skal få nye og fornøyde eiere.

Palestina slo Indonesia 2-1 i gårsdagens semifinale i Nakba cup. Nå venter Tunisia i fredagens finale.

Jeg og min engelske venn tok den korte turen fra Beit Ommar til Hebron for å få vår palestinske landslagsdebut.

I inngangspartiet avga vi vårt fingeravtrykk og signatur; en støtte til det palestinske fotballforbundet, som har opplevd og fortsatt opplever mange restriksjoner under Israels okkupasjon. Får bare håpe at denne lista ikke havner i hendene på Mossad, som med så mye annet.

Inngangen var gratis, og vi fant oss en plass nær midten på langsiden. Sist jeg var her, for å se Beit Ommar i seriekamp, satt jeg på VIP-tribunen, samt 20 minutter på benken. Men det føltes både godt og naturlig å være tilbake i folkelige omgivelser.

Synging, klaping, tromming og fløyting bak det ene målet

Bra trykk bak målet

Tribunene, én langside og én ’sving’, fyltes brukbart opp, og vi ble vel til slutt nærmere 1500 på Hussein Ben Ali stadion denne kvelden.

Lagene lå før kampen på henholdsvis 154. og 151. plass på FIFA-rankingen. Det var med andre ord ikke snakk om noen toppmatch i vid forstand, men en jevn batalje kunne vi håpe på.

Palestina hadde slått Vietnam 2-0 og spilt 2-2 mot Pakistan i puljespillet, noe som holdt til puljeseier (totalt tre puljer á tre lag. De andre lagene i turneringen var Sri Lanka, Mauritania, Jordan og Irakisk Kurdistan).

Nasjonalsangene ble spilt, og de palestinske spillerne delte ut hvert sitt palestinaskjerf til respektive på motstanderlaget.

Palestinas startellever: Toufic Ali, Fares, Al-Sweikeri, Eyad, Abujazr; Abu Saleh, Kettlun, Ismail, Zidan; Attal (c), Al-Halman.

Forsangeren viste et herlig engasjement

Det var bra trykk bak det ene målet, der 2-300 sterke stemmebånd av totalt 500 lagde liv og røre. De var samstemte i sin klapping og sang, men effekter var så og si fraværende, uten at de må forveksles med casuals.

Jeg så et par palestinske flagg, det ene med innskriften 194 (FN-resolusjon 194 dreier seg om de palestinske flyktningenes rett til å vende tilbake) og en banner de aldri fikk dratt over seg selv da de ikke kunne bli enige om hvordan.

En og annen trøye, blant annet Newcastles, var også synlig i hopen av ihuga supportere.

Musikalsk på tribunen

Palestina åpnet best og i det 13. minutt fikk kaptein og nr 10, Fahed Attal, god treff på halv volley, men keeper fikk slått over til corner. Attal er historiens mestscorende for det palestinske landslaget med 14 fulltreffere (36 kamper).

Fotball og religion hører sammen også i Hebron

Som på de fleste fotballstadioner var det salg av snop og søt drikke også her. Vi dro til med Fanta orange og Sprite, samt en pose med kikerter. Men det mest populære produktet var solsikkefrø.

Jeg møtte lege Bjørn Gunnar Iversen på 17. mai, og han kunne fortelle meg at 60-70 prosent av den mannlige palestinske befolkningen røyker.

Dermed skulle man tro at man ville bli sittende i tjukk skodde denne kvelden. Men så var ikke tilfelle, og kanskje var det den konstante fiklingen med disse solsikkefrøene som var årsaken.

En mann i 50-årene dukket nå opp i vår seksjon og begynte å slå på tromme, en slik bongo-variant. Jeg har ikke noe i mot trommer, bare de holder seg på en viss avstand. Og slik ble det, for trommemannen beveget seg rundt på tribunen, fikk folk til å klappe, og befant seg snart bak målet der hard core-fansen sto.

Der tryllet han frem en fløyte, og det ble riktig så musikalsk der fansen hoppet og sang i takt.

Etter kvarteret vant Indonesias nr 10 ballen på midten ved hjelp av en ekstremt lang tå, og fosset forbi siste forsvarer og satte inn ledermålet for gjestene, noe i mot spillets gang.

Ansiktene kan melde om en spennende semifinale

Straffe!

Vi registrerte noen kjappe føtter på Indonesia, som kunne skape problemer for enkelte trege forsvarsspillere for hjemmelaget. Kampen hadde jevnet seg ut.

I det 41. minutt ble det blåst straffe til Palestina! Definitivt av den billige sorten, og Indonesias nr 10 hadde grunn til å la underleppa dingle da han også hadde pådratt seg et gult kort minuttet tidligere.

Poltiet passer på at ingen står og henger rett bak gjerdet

Abu Saleh satte straffen sikket nede til venstre, en straffe verken Neuer eller Čech hadde fått fingrene sine på. En i det indonesiske teamet kysset palestinaskjerfet han hadde blitt tildelt etter at ballen lå i nota.

Indonesia var ikke langt unna minuttet senere, men skuddet gikk over. Og på overtid var det Palestina som var ekstremt nære, men skuddet, som hadde retning ytre nettmasker, ble stoppet av et palestinsk bein.

Fire minutter senere

Arrangørene var såpass profesjonelle at de ikke hadde noe pauseunderholdning. Men jeg savnet noe om den sultestreikende landslagsspilleren Mahmoud Sarsak, som ikke har spist siden 22. mars.

Han har sitttet fengslet siden 22. juli 2009, uten verken tiltale eller dom (såkalt administrativ forvaring).

Uansett hva som vil skje med ham, tviler jeg på at han noensinne kommer tilbake på landslaget. Påkjenningen etter over 60 dagers sultestreik vil være for stor.

Attal banens beste

Palestina åpnet best også i andre omgang, og holdt på å gjøre 2-1, men også denne gangen ble det gode skuddet blokkert av en av ens egne spillere.

Etter 65 minutter slo Abu Saleh et presist innlegg som Ashraf Nu’man satte i stolpen. Men på returen var Attal frempå og scoret sitt 15. mål for landslaget. 2-1!

Fahed Attal ble kåret til banens beste og fikk pokal.

Palestina hadde som nevt et par trege forsvarsspillere, både fysisk og mentalt (les ubesluttsomme), og de holdt ved flere anledninger på å rote det helt til for seg og laget. Men de slapp med skrekken, og Palestina var det klart beste laget etter hvilen.

De skapte et par store sjanser til, men det endte 2-1, og dermed blir det finale på fredagen.

Motstander er Tunisia (rangert av FIFA som nr 56), som tidligere på kvelden slo Irakisk Kurdistan 2-1, etter sent vinnermål.

Attal ble kåret til banens beste, og var en meget populær mann blant pressens menn. 27-åringen spiller til daglig for Shabab Al-Khaleel, som spiller her i Hebron, og han var dermed i dobbel forstand den store helten i går kveld.

EDIT: Palestina slo Tunisia 4-3 på straffer (0-0 e.e.o.) i finalen som gikk allerede på torsdag. Gratulerer!

Reklamer

Om Jan Briseid

Jeg vil i tre måneder, fra tidlig mars til juni, jobbe som solidaritetetsarbeider i Beit Ommar på Vestbredden. Her vil jeg sammen med den lokale organisasjonen PSP (Palestine Solidarity Project) og andre frivillige, jobbe for å dokumentere fra hverdagen her nede og være med på å bedre situasjonen på flere områder. Jeg vil bl.a. rapportere fra demonstrasjoner, arrestasjoner, planting av trær og ødeleggelsen av disse, fra staten Israels omfattende overgrep mot den palestinske befolkningen, men også fra hyggeligere arenaer som kulturen her nede og aktiviteter med barn og ungdom.
Dette innlegget ble publisert i Jan i Palestina (Beit Ommar) og merket med , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s