Herlig å få trimmet bicepsen en smule mens man hjelper til.
Samfunnet Umm Fagarah, en mil sør for Hebron, er ikke rikt på materielle goder. Likevel ønsker Israel å rive det lille de har.
Vi minibusset den drøye halvtimen ned til dette bølgende, åpne og forblåste landskapet. Her ligger flere spredte, små landsbyer, men også en bosetning og en utpost (=bygget uten godkjenning fra den israelske stat).
Dette er område C, og ikke overraskende fikk vi en politibil på halen da vi svingte av fra hovedveien.
Over 30 internasjonale aktivister fra Israel, USA, England, Canada, Italia og Norge hadde kommet for å hjelpe disse utsatte palestinerne med å bygge et hus. Mange av fjesene var kjente for meg.
Innbyggerne her ønsker bare hus å bo i, en moskee der de kan be og et kaninskur der… ja dere skjønner.
Rev moskeen
Umm Fagarah har ofte blitt ofre for restriksjoner, ødeleggelser/rivninger, evakueringer og overgrep fra den israelske hæren.
3. november i fjor ødela hæren det elektriske systemet som landsbyen med 100 innbyggere var koblet til, mens de tre uker senere kom tilbake med to bulldosere, akkompagnert av fem militærjeeper, og jevnet to hus, et kaninskur (med kaniner) og moskeen med jorden.
To jenter ble arrestert samme dag, den ene angivelig for å ha kastet vann på en soldat.
Bosetningen Ma’on og utposten like i nærheten har elektrisitet, vann og bygger som de vil. I tillegg mottar de alle formen for støtte av staten. Vi ble fortalt at settlere fra Ma’on tidligere har forgiftet vannet deres som medførte at mange av deres sauer døde, samt at gjetere har blitt angrepet. Antall angrep og hærverk fra settlere generelt har økt kraftig de siste årene.
Her gjaldt det å følge med på trafikken begge veier.
Lekablokker og vann
Vi hjalp til med å frakte lekablokker og med å fylle den 4000 liter store tanken med vann, som skulle brukes til å blande sement. På det meste var over 30 personer med i rekka som sendte bøtter opp og ned til og fra brønnen.
Politiet plasserte seg på en topp i nærheten, mens en vaktbil kjørte rundt og observerte. Dette er hverdagen for innbyggerne her.
2. mai i år leverte distriktets koordinasjonskontor rivningsordre på fire typer infrastruktur i landsbyen; et boligtelt og tre pre-fabrikerte hus. Sistnevnte som et svar på ødeleggelsene 24. november i fjor. Disse er levert av ACTED (Agency for Technical Cooperation and Development) og støttet økonomisk av UN OCHA (Office for the Coordination of Humanitarian Affairs.
Bil med vakter fulgte med, som de alltid gjør i dette området.
Det er det samme problemet her som i andre C-områder (61 % av Vestbredden); palestinere får ikke innvilget søknadene sine, om det så gjelder elektrisitet, vann, husbygging, osv.
Av 1426 byggesøknader i sendt i årene 2007-2010, fikk 64 godkjening.
Og da må man bygge såkalt ulovlig. PA (Palestinian Authority) kan ikke yte hjelp da disse områdene er fullstendig under israelsk kontroll.
Bosetninger gjør som de vil, og får godkjent alle søknader. Den israelske regjeringen har i det siste til og med jobbet for å få endret høyesteretts vedtak. Da snakker vi demokrati.
Full tank
Vi brukte rundt halvannen time på å fylle tanken med vann, og da var sola allerede på vei ned. Den kraftige vinden rev fortsatt i uferdige bygg og frem til nå varme kropper, som nå begynte å hutre.
En innbygger forteller om tilstanden i Umm Fagarah. Moskeen i bakgrunnen.
Det var satt frem stoler foran den uferdige moskeen, og vi ble servert kaffe/te, ost og brød. Samt en masse friske agurker og tomater.
En landsbybeboer fortalte litt generelt om hva som har skjedd i Umm Fagarah og om hendelsene i november i fjor, da soldater arresterte en av hans døtre.
Han takket samtidig for hjelpen fra alle de frivillige, som garantert kommer igjen.
Det gjør dessverre også den israelske hæren.
